Spesialist i psykiatri, Tormod Huseby har lest romanen Samtaler med katten og fant mange gode råd.

- Jeg var spent på hva jeg kunne få ut av denne romanen. Forfatteren er en anerkjent spansk psykolog. Han praktiserer positiv psykologi, en retning jeg innser kanskje har vært for lite integrert i egen psykoterapipraksis. Boka er både interessant lesing og lærerik. Her blir den snakkende katten Saras pådriver for et rikere liv. For Sara er, som mange av oss, motvillig til å forandre seg.

 

«Fikk meg til å reflektere over egen rolle som far»

Boken fikk meg til å tenke tilbake på en situasjon der jeg måtte reflektere over egen psykoterapipraksis, og ikke minst; min rolle som far:

 Sønnen min og jeg går rundt i Genova, hvor familien er innom på en ferietur. Idet vi prater om et eller annet, utbryter han: «Pappa, du snakker alltid så alvorlig.»  Jeg skvatt litt av ordet «alltid». Jeg berømmet ham for å si fra og gikk senere i tenkeboksen. Det gjorde meg glad og lettet at han var trygg nok, og hadde vett nok, til å si dette høyt. Gjennom mine daglige møter med lidende pasienter var det alvorlige blitt banalt og et intellektuelt anliggende. Jeg trengte derfor denne korreksjonen. Heldigvis var jeg lydhør og tok den imot. (Fra boken ‘Alene naken’). 

 

«Katten bidrar med gode teknikker»

Huseby forteller videre om viktigheten av å ta imot korreksjoner

Sønnen min hadde liten trang til grubling. Som 12- åringer flest var han, som katten, ikke ødelagt av innsnevrende holdninger, av ufri og negativ tenkning. Jeg trengte korreksjonen hans, slik som Sara i samtaler med katten trengte kattens korreksjoner. Og som Sara tok jeg dem imot. Overdreven grubling er en vanlig og sterk faktor ved angst og depresjon. Den er derfor viktig å motarbeide. Dette er ikke alltid lett. I ‘Samtaler med katten’ belyses dette veldig fint. Og katten bidrar med gode teknikker. Som leser tror jeg boka således kan være nyttig. Katten får Sara til å innse at hun – som mennesker flest - ikke lever i nuet. Hun påpeker at vi mennesker går glipp av gode opplevelser fordi vi ’stadig har fokus på hva vi skal gjøre i morgen eller bekymrer oss for alt mulig’. Sara blir fortalt at hun må endre kurs og bli oppmerksom og nærværende i øyeblikket. Katten er klok og bistår Sara (og leseren) med glimrende undervisning i det jeg oppfatter som mindfulness, men også elementer fra metakognitiv terapi: Jobb med å gi mer blaffen, er ting så farlig?
 

Smertefulle tanker

Heldigvis vies også smertefulle tanker oppmerksomhet sier Huseby.

- Jeg var på forhånd forutinntatt på at de kunne bli neglisjert til fordel for ’ren’ positivitet. Teknikken til katten er at vi skal la tankene komme, registrere dem - men ikke la dem virke på oss. De kommer tilbake, sier katten, men ikke frykt dem, ta dem imot og la dem fare videre.

«Katten utfordrer livsangsten vår»

Katten sier videre: ’Du risikerer å snuble i dine egne tanker med jevne mellomrom, og livet passerer uten at du legger merke til det, eller enda verre, du lever et liv som ikke er ditt liv. Du tenker for mye og blir forvirret. Livet går forbi fordi du ikke ser hva som skjer rundt deg’. Katten utfordrer livsangsten vår, vår frykt for å tørre å stå fram som, å virkelig bli, individuelle og selvstendige vesener; Vi må spørre oss selv: ’Hva er Våre meninger, tanker og verdier - HVA vil Vi med livet Vårt, Vårt eget liv?’ Vi må med andre ord ta våre korte liv på alvor; ikke sløse dem bort på grubling, å tekkes andre, leve opp til andres uttalte eller uuttalte forventninger. Stikkordet er å ha mot til å gå videre – å endre kurs. Dette kan først skje når vi har turt å innse at vi har ’valgt’ feil kurs for lykken vår.

 

«Aksepterer du det som kommer din vei, da er du fri»

 

Filosofen Friedrich Nietzsche sa at ’ethvert resultat skyldes motet, ærligheten og hardheten mot oss selv’. Katten hjelper Sara til å stå i dette, hun får fram Saras mot. Og Sara får nå et mye rikere liv. Her er et av kattens kloke utsagn: ’Dere mennesker må gjenoppfinne dere selv, gjenfødes – gå fra et liv til et annet’. Og her, en perle: ’Aksepterer du det som kommer i din vei, da er du fri’  - Jeg har som nevnt tenkt at positiv psykologi i for stor grad har neglisjert viktigheten av å gå inn i livssmerten. Men da som en terapeutisk holdning. Her er det derimot ikke snakk om terapi, men opplevelser fra våre vanlige liv. Og Sara responderer lettere fordi hun tilsynelatende ikke har sår (traumer) fra barndommen som ikke har grodd, eller etterlatt store arr forteller Huseby.

 

- Derfor likte jeg også denne holdningen spesielt godt: ’Iaktta dine følelser. Prøv å kjenne på frustrasjonen, på trangen til å hvile, muskelsmertene dine. Men uten å dømme dem’. - Betydningen av vennskap er nydelig og rørende omtalt i boka. Likeså hvor viktig det er for vår egen lykke at vi ser og bryr oss om andre framfor ensidig navlebeskuelse. Viktigheten av å delta i noe som er ’høyere’ enn oss selv er beskrevet bra. Dette er en viktig ’angstdemper’ i livet vårt.
 

Faktaboks: Samhandlingen mellom mennesker og dyr har også for lengst fanget forskernes interesse. Fagfeltet har et eget navn: antrozoologi, og overlapper en rekke andre fagfelt, som medisin, psykologi, veterinærmedisin og zoologi. Forskning på dyrs mulige helsebringende effekt og dyreassistert terapi på ulike områder er et voksende felt internasjonalt

 

Dikt: Olav H. Hauge  «Snakk litt med katten», 1966:

Katten sit

i tunet

når du kjem.

Snakk litt med katten.

Det er han som er varast i garden.