Meny

Intervju med Annette Dutton

Finner glemte skatter i historien

Annette Dutton er ute med sin andre roman på norsk, og i Den forbudte historien tar hun oss med langt av gårde, til fargerike Papua Ny Guinea.

 – Det er så ubeskrivelig vakkert der, sier den begeistrede forfatteren.

Når hun blir bedt om å nevne tre gode grunner til å besøke Papua Ny Guinea, insisterer Annette Dutton på at hun må få lov til å komme med fire: uberørt regnskog, uutforskede fjell, unike muligheter for dykking og en fascinerende historie.

- Å besøke Papua Ny Guinea er som å reise rundt i et land som fortsatt er uoppdaget. De sterke fargene, de tropiske fuglene, den rike kulturen og de gamle tradisjonene – det finnes rett og slett ikke noe lignende. Papua Ny Guinea er uten tvil et av de mest fargerike landene som fins, og hvis du drar hit, får du oppleve et utrolig eventyr, hevder hun, og fortsetter:

- De fleste innbyggerne er mørke, så hvis du er hvit, må du være forberedt på å bli beglodd. Barna kommer til å peke og rope: «hvit mann!» eller «hvit dame!». De stammene som befinner seg i de minst tilgjengelige områdene har aldri sett hvite mennesker, så de tror du kan være en ånd som har oppstått fra de døde, sier Annette Dutton, som er tysk, men som nå er bosatt i Australia.

- Fikk du deg noen overraskelser under arbeidet med researchen?

- Mens jeg skrev Den forbudte historien bodde jeg i Cairns, som ligger nord i delstaten Queensland. Derfra er det kortere til Papua Ny Guinea enn det er til delstatshovedstaden Brisbane. På markedet i Cairns er det folk fra Papua Ny Guinea som har boder der de selger betelnøtter. Det som overrasket meg var at du kan være geografisk så nær et sted som Papua Ny Guinea, men samtidig så langt unna på mange måter. Noen områder er svært farlige, og landet har en av de høyeste drapsratene i verden, noe som først og fremst skyldes gjengkriminaliteten i hovedstaden Port Moresby. Dette står i sterk kontrast til de naturskjønne omgivelsene, sier Annette Dutton.

 

Frem fra glemselen

Den forbudte historien har to parallelle historier, der en foregår i nåtid og den andre er fra begynnelsen av 1900-tallet, da Papua Ny Guinea var tysk koloni. Også i Det hemmelige løftet hentet Annette Dutton inspirasjon fra historiske hendelser.

- Historien ser ut til å være en slags skattkiste for deg?

- Ja, jeg er alltid spesielt på utkikk etter kvinner som ikke er kommet med i historiebøkene (som ble skrevet av menn), men som har gjort seg bemerket i sin egen tid på tross av at de møtte mye motstand.

 

Skapelsesprossessen

Annette Dutton kan få ideer til nye fortellinger overalt – det kan være noe hun har lest i avisen eller sett på nettet, eller det kan være noe noen har fortalt henne.

- Dette i seg selv er likevel ikke nok. Vanligvis trenger jeg to eller tre ideer som så på magisk vis kombineres og blir til en slags uskarp film i tankene mine. Det er da jeg begynner å bli oppglødd, forklarer hun.

Hun liker å planlegge handlingen før hun begynner på selve skrivingen, og dette tar vanligvis ganske lang tid. Til slutt er hele veggen ved siden av pc-en dekket med klistrelapper.

- Men til tross for planleggingen, blir ikke personene levende før jeg kommer skikkelig i gang med skrivingen, og jeg vet at disse små rakkerne kommer til å overtale meg til å skifte retning før eller senere og se bort fra planene. Selv om dette irriterer meg, er det nå det virkelig løsner, og fortellingen begynner å leve. Likevel er jeg nøye med at det er jeg som er herre i huset, ikke romankarakterene, presiserer hun.

- Hva motiverer deg til å fortelle historier?

- Å, det er et stort spørsmål! Jeg tror det er det samme som motiverer meg til å lese. Som mennesker forsøker vi desperat å forstå det kaoset vi står overfor i livet. Fortellinger hjelper oss til å finne en mening eller en forklaring på hvorfor vi er her; hvem vi er og hvordan vi bør leve. Det er en prosess som ofte etterlater oss med flere spørsmål enn svar, men noen ganger er alt vi trenger å vite at vi ikke er alene.

 

Tekst: Jorid Mathiassen

Den forbudte historien

Katja, som er lege og bor i Köln, har fått invitasjon til en begravelsesseremoni for en for lengst avdød slektning på Papua Ny Guinea. Hun aner ikke hva dette innebærer, men forholdet til familien er anstrengt og hun er villig til å bruke en hvilken som helst unnskyldning for å slippe å delta i bestefarens fødselsdagsfeiring.

I de tropiske omgivelsene blir Katja kjent med en dramatisk historie som bidrar til å kaste lys over mørke familiehemmeligheter. Vi møter også historiske skikkelser som den berømte og beryktede Dronning Emma av Ny Guinea.

Det hemmelige løftet

Kåret til beste tyske kjærlighetsroman i 2015

Rystet leser australske Sarah en avisartikkel om «de glemte barna». Engelske barn fra fattige familier ble sendt til Australia, ofte uten at foreldrene deres fikk vite om det. En mistanke begynner å gjøre seg gjeldende hos Sarah: Er faren hennes et av disse barna? Han vokste opp på et av barnehjemmene som er nevnt i artikkelen.

Sarah begynner å undersøke saken, og hun blir overrasket når sporene fører til Tyskland og «barnetransporten» i forbindelse med andre verdenskrig.